Forrige uke hadde jeg mamma på besøk, og vi har hatt det kjempe fint. Vi fikk den nye leiligheten vår samme dag som hun kom, så alt klaffet veldig bra. Mamma var med oss på Dorcas, nye arbeidsplassen vår, og ellers fant vi på masse kjekt. Ene dagen dro vi på fotballkamp, veldig gøy å ha opplevd en ordentlig fotballkamp i Brasil. Det er ikke alle som har!
Da har vi bosatt oss i Curitiba for de to siste månedene. Min samboer og jeg bor for øyeblikket sammen på et lite rom, men planen er at etterhvert skal vi få oss en liten leilighet.
Var litt deilig å komme til Curitiba, det er ikke like varmt som i Rio Preto og i tillegg er det litt mindre landsby og litt mer storby.
Disse dagene har gått til å bli kjent med byen, men fra neste uke av starter vi med jobbing. Vi skal jobbe på et prosjekt som heter Dorcas. Dette er et sted hvor barn fra en favela her i Curitiba kan komme og få ekstra undervisning og et måltid med mat. Vi vet ikke så veldig mye om dette opplegget enda, men det blir veldig spennede og vi gleder oss til å komme igang.
I dag var siste dagen vår her i Rio Preto, og i morgen setter vi kursen mot Curitiba. Vi skal bo i Curitiba de to siste månedene av oppholdet vårt i Brasil. Grunnen til dette er fordi det er blitt gjort noen endringer i organisasjonen vi er med i.
Tidligere i dag var vi avgårde for å si hadet til alle folkene vi er blitt så glade i her i denne byen, var veldig merkelig og ganske trist. Folk som jeg er vandt til å se hver dag, skal jeg nå plutselig ikke se mer.
Jeg er utrolig takknemmelig for alle de gode folkene som har tatt meg så godt imot. Det er folk jeg aldri kommer til å glemme og kanskje jeg en dag reiser ned og besøker dem igjen!
Hinn dagen kom Jorunn og jeg tilbake fra Juazeiro, som er en liten by nord-øst i Brasil. Her har vi vært i to uker og opplevd masse forskjellig. Nord-øst er det fattigste området i Brasil, og vi har besøkt mange familier. Følte nesten at vi var i Afrika, for det var så utrolig mye fattigdom. Mange av husene var bygt av bare leire og tomflasker.
Dagene våre innebar å dra rundt på husbesøk til folket i denne byen også inviterte vi dem på ulike aktiviteter som vi arrangerte. Vi hadde også forskjellige aktiviteter for barna, og dette deltok Jorunn og jeg mye på. Samtidig som det har vært mange lærerike dager, har det også vært noen slitsomme dager. Vandring ute i 45 grader og bukse hver dag tar på. Da er det veldig viktig å drikke mye vann, men dette er ikke så lett når vannet smaker helt grusomt og det ikke er lov å dra på butikken for å kjøpe seg en vannflaske.
Vi ble kjent med veldig mange forskjellige mennesker, som kom fra mange ulike byer i Brasil. Alle var utrolig greie og flotte folk!
Denne ungen er datteren til en 13 år gammel jente, hun ble gravid da hun var 11 år. Dette er normalt i denne byen.
En av dagene var vi og besøkte et gamlehjem, ikke noe hyggelig sted. Det var utrolig skittent og lite pleie til de som bodde der. Denne damen her kom fra Italia og snakket flytende engelsk. Omtrent ingen i Brasil snakker engelsk, men så møter jeg på hun her på et nedslitt gamlehjem i nord-øst. Var veldig kjekt å sitte å snakke med henne, men fikk også ganske vondt av hun. Hun hadde bodd mange år i New York, Milano og Roma, og nå satt hun i en stol her på dette stedet. Veldig merkelig hvordan livet blir!
Nå er jeg tilbake igjen i Sao Jose do Rio Preto. Har hatt en veldig fin tid i Peru sammen med fine folk. Etter noen koselige dager i Lima, dro vi videre til nabobyen for å treffe de andre norske studentene i Sør-Amerika pluss to lærere fra Hald. Veldig kjekt å se alle sammen igjen og vi har hatt mange fine stunder sammen. Dagene gikk til litt undervisning, veiledningstimer med lærerne og mange gode samtaler.
Siste dagen før hjemreise, dro vi for å besøke prosektet som Ingvild og Miriam jobber med, acjp. Dette er et prosjekt i et ganske så fattig område hvor barn kan komme og lære ulike aktiviteter som sjonglering og å gå på stylter. I tillegg får de også litt engelskundervisning her. Et utrolig bra prosjekt, og vi så tydelig at dette er noe som barna virkelig trenger.
I morgen setter Jorunn og jeg kursen mot nord-øst, til en liten by der vi skal delta på et prosjekt. Jeg vet ikke så mye om dette enda, men det kan jo bli spennende.
Tenk at det nå er blitt 2014, et nytt år med masse nye opplevelser i vente. Vi storkoser oss her i Lima, og hadde en veldig fin nyttårsaften i går. Vi tilbrakte kvelden sammen med flere andre Hald-studenter, utrolig koselig å se dem igjen! Kvelden ble tilbrakt ved stranden et stykke unna der vi bor. Mange folk var samlet og vi sto i vannkanten og så på alle rakettene. En vellykket kveld med andre ord!
Vi bor på et sted som heter Miraflores, et utrolig fint område. Denne plassen er også nokså trygg og et av de bedre stedene i Lima. Det går også an å finne på mye forskjellig her, og Jorunn og jeg har vært rundt og utforsket litt. Hinn dagen satt vi oss på en turistbuss og fikk sett masse av byen. Tilfeldigvis satt det to norske folk på setene bak oss, og de fortalte oss om ting vi kunne finne på her i byen. I morgen skal vi kanskje prøve paragliding!
Strendene her i Lima er ikke så veldig mye å skryte av, men vi tok nå oss en tur der selvom.
Meget fin på håret ja
Nå har vi enda noen dager her, før vi skal videre for å treffe de andre norske et lite stykke unna Lima. Håper alle hjemme hadde en veldig fin nyttårsaften og koste seg!
Vi har hatt noen veldig fine dager i Sao Paulo. En fin og kanskje litt for stor by!
Julen her nede er nå over, og i kveld setter Jorunn og jeg kursen mot Sao Paulo på en 6 timers busstur. Der skal vi være i helgen før vi drar videre til Peru, gleder meg!
Må innrømme at jeg er ganske stolt over meg selv som faktisk har overlevd en jul langt vekk fra alle som jeg vanligvis feirer jul med. Var veldig rart og ikke være sammen med den fine familien min hjemme på julaften. Julen er noe som jeg tror de alle fleste forbinder med familie, og derfor var det noe helt nytt og ikke være sammen med dem i år.
Å feire jul her nede, kan virkelig ikke sammenlignes med å være hjemme, men jeg tror og at det er en god ting å oppleve noe helt annet av og til. Jeg har deltatt på en brasiliansk jul i år, og den var helt klart vellykket. Den norske julen skal jeg være med på resten av livet mitt, så teknisk sett har jeg vel ikke gått glipp av så mye fra den.
En siste ting jeg må si før jeg drar med meg kofferten til busstasjonen, er at jeg er så utrolig glad for å ha Jorunn her sammen med meg. Vi har det så utrolig kjekt sammen, og hun er blitt en så utrolig god venninne på så kort tid. Vi støtter hverandre alltid og sammen klarer vi faktisk å bo her nede i Brasil.
I dag er det lillejuaften, og her sitter jeg nede i varmen. Er vanskelig å skulle få noe julestemning når jeg vandrer rundt i shorts og t-skjorte. Selv om julen er veldig annerledes i år, så har Jorunn og jeg prøvd på beste måte å skape julestemningen som vi så gjerne vil ha. Julen er ikke gjort så veldig mye ut av her nede i Brasil, og julaften består i å spise litt bedre mat enn vanlig med familie og venner. Jorunn og jeg ville uansett lage oss litt jul, og hinn dagen bestemte vi oss for å lage pepperkaker mens vi hørte på julemusikk. Dette var veldig koselig, fikk nesten litt julestemning.
På fredag fant vi også ut av vi bare måtte ha vår egen lille julaften. Vi satt oss ned i stuen etter at alle andre i huset hadde lagt seg, satte på julemusikk og åpnet gavene vi hadde fått hjemmefra. Deretter drakk vi gløgg, spiste julekaker og så på julefilmen Alene hjemme. Tusen takk for de gode sjakkrutene mamma, de gjorde susen.
På lørdag var det en slags juleavslutning i kirken, og gjett hvem som sang foran alle sammen? Joda, Jorunn og jeg slo til med den norske sangen Himmel på jord. Det gikk faktisk kjempe fint, nesten litt stolt over meg selv for å tørre og synge for så mange mennesker, jeg som ikke synger i dusjen en gang hjemme.
Ønsker dere alle hjemme en kjempe god jul, vi skal også prøve å nyte den på best mulig måte her nede i varmen.
Denne uken har jeg tilbrakt i Rio sammen med Eirik. Har vært en utrolig fin uke og var veldig kjekt å se han igjen etter snart 3 måneder. Vi har funnet på masse gøy sammen og det er virkelig en uke jeg aldri kommer til å glemme.
Hotellet vårt lå rett i nærheten av Copacabana stranden, så det var veldig deilig. Selv om ikke været var helt på topp, har vi kost oss veldig masse. Var blant annet oppe på jesus statuen og sukkertoppen. Oppe på sukkertoppen kunne vi se utover hele byen, en kjempe fin utsikt.
I tillegg ble vi med på en guidet tur inn i Rio sin største favela, Rocinha. Dette var en veldig spennende og interessant opplevelse. Damen som viste oss rundt, bor selv i denne favelaen. Hun snakket engelsk og var veldig hyggelig med oss. Jeg har alltid hatt et inntrykk av at alle favelaene er veldig farlige og kriminelle, men etter å ha vært i Rocinha fikk jeg et inntrykk av at det faktisk er mulig å bo her og at folk ikke vil flytte fra dette stedet. Som vi ser på bilder fra favelaene, er det ikke så veldig fint og alle husene ser ut som de skal falle sammen hvert øyeblikk. Husene er bygget oppå hverandre, og det er ikke snakk om noe jevn bygging. Alt står veldig tett i tett og det er smalt alle steder man går. I favelaene betale man ikke tax, så dette er en av grunnene til at folk ikke vil flytte herfra. De lever i sitt eget lille samfunn og er veldig skjermet fra resten av byen. Strømledningene deres går på kryss og tvers gjennom hele stedet og skulle en ledning ryke, er det umulig å finne igjen sin egen ledning så da kjøper de seg heller en ny. Selv om dette stedet er veldig nedslitt og lite fin å se på, så fikk jeg inntrykk av at folk faktisk er glade her. Guiden vår fortalte at menneskene her deler det lille de har, og har funnet ut at det ikke er en løsning å stjele fra hverandre. Hun fortalte også at vi kunne spurt alle i favelaen om de han lyst til å flytte herfra, og omtrent alle hadde svart nei. Hvorfor flytte når man ikke betaler noe tax og når man har hele familien rundt seg?
Som sagt har jeg hatt en utrolig fin uke, og det var ganske så trist å si hadet til Eirik på flyplassen. Nå er det 4 måneder til jeg ser han igjen, og det er jo en god stund. Gleder meg hvertfall veldig til å se han igjen. Elsker deg ❤
vildenordal.wordpress.com 