Curitiba igjen

På torsdag satte Jorunn og jeg kursen mot Curitiba, på en 12 timers lang busstur. Kontaktpersonen vår Vagner møtte oss på terminalen, og deretter dro vi hjem til hans familie og hadde lunsj med dem. Var utrolig kjekt å se Vagner igjen, han er en utrolig grei person som prøver å gjøre alt for at vi skal ha det best mulig her nede. Han er på en måte blitt vår pappa her nede i Brasil.

Seinere på dagen var det klart for å dra til en leir hvor vi skulle tilbringe helgen. Dette stedet ligger et lite stykke unna Curitiba, var en slags liten landsby hvor det var tydelig å se at folk ikke hadde så veldig mye å leve av. Da vi kom frem, ble vi fulgt inn i en jentegang med mange rom, og plassert inn på et åttemannsrom. Stedet var ikke så veldig mye å skryte av, og må innrømme av vi ble litt deppa av å stå innpå det ynkelige rommet hvor vi skulle sove. Etter hvert dro Vagner hjem igjen. Vi hadde ikke noe dekning på mobilen, og var igjen på dette stedet uten å kjenne en eneste person.

Selv om vi var litt skeptiske i begynnelsen, endte dette oppholdet her overaskende bra. Vi ble kjent med mange forskjellige folk, og de var alle så utrolig snille og koselige. Noen av dem snakket faktisk engelsk, og en av dem hadde til og med vært i Norge før og hadde plukket opp noen norske ord som han kom med. Utrolig kjekt! På kvelden satt alle seg rundt et leirbål midt oppi skogen. Vi spilte gitar og sang, og stemningen var på topp. Noe som jeg også la veldig merke til, var det at menigheten her ikke var så voldsomt karismatiske som den i Rio Preto. Folk her var mer like det vi er vant med hjemme, de var rolige og det var mulig å tulle med dem uten at dette var en synd.

Søndag etter lunsj, kom Vagner og hentet oss, og vi ble med tilbake til hans leilighet. Her skulle vi være noen timer før det var tid for 12 timers busstur igjen. Vi spiste god mat sammen med familien, og bare hadde det kjekt. Føler meg veldig hjemme i Curitiba hos Vagner, og det er veldig kjekt å komme på besøk til han. Med han kan vi snakke om alt vi ønsker, og om hvordan oppholdet vårt er i Rio Preto.

Da Jorunn og jeg kom til Curitiba for første gang i begynnelsen av oktober, var et av inntrykkene at det var så utrolig stor forskjell fra Europa og Norge. Alt var annerledes, og vi syns at alle bygningene var så forskjellige fra hjemme. Etter å ha bodd over en måned i Rio Preto, har synet på Curitiba blitt veldig annerledes enn det var første gangen. Av de stedene vi har vært i Brasil, er Curitiba faktisk det stedet som minner mest om hjemme. Både utseende på byen og menneskene i denne byen. Mange i denne byen stammer fra Tyskland, og det er ikke uvanlig å finne en person med lyst hår og blå øyne. Jeg liker dette stedet!

Rio de Janeiro

Nå sitter jeg her på flyplassen i Sao Paulo, på vei hjem etter en super helg i Rio de Janeiro sammen med Jorunn. Vi har kost oss kjempe masse i storbyen, Rio er helt nydelig. Samtidig som at denne byen er utrolig vakker og fin, finnes det enormt med slum. I taxien fra flyplassen til hotellet vårt fikk vi nesten litt sjokk begge to. Det var slum hvor enn vi snudde oss, og vi så favelaene ligge oppi bakkene.

Jeg har fått høre nok av ganger før jeg dro hertil, hvor farlig Rio er. Veldig mange som advarte oss mot byen, og vi fikk høre gang på gang hvor forsiktig vi måtte være. Etter alle disse bekymringene fra både vertsfamiliene og andre folk, fikk vi nesten for oss at det var vanskelig å oppholde seg i Rio uten å bli skutt.

Vi ble ikke skutt, ikke ranet, men har bare hatt en veldig koselig tur. Det er klart at denne byen har mye kriminalitet, og man skal være forsiktig. Men det betyr ikke at folk bør la være å reise her, for det er et veldig fint feriested.